Ingeborg

Nå er jeg allerede tilbake i Frankrike, etter en aldri så liten helgetur hjemme. Det var utrolig deilig å komme hjem til nasjonaldagen, en av mine absolutte ynglingsdager i året. Jeg bare elsker å gå med bunad, å se folk i bunad, å spise pølse og å være livredd for å få ketchup på skjorta, spise så mye kaker og desserter at jeg holder på å sprekke, se tog, være i godt humør og se på livet i byen. Enkelt og greit så elsker jeg 17. mai. 

Flere dager i forveien var jeg i ekstase over å få oppleve denne festen for første gang på to år. Jeg slet med å ikke smile og glise hele reisen hjem, til tross for forsinkelsen på både tog og fly, pluss en løpetur gjennom hele flyplassen i København. Min geniale plan om å sove på flyene fungerte heller dårlig når jeg var så glad som jeg var, så det endte med at jeg fikk fire timers søvn natt til 17. 

Selve dagen var fyllt med regn og vind, og de fleste av planene mine ble det ikke noe av. Til tross for dette hadde jeg en super dag med mye bunadstitting, bildetagning, dessertspising og glede. Jeg har tatt noe i næheten av 500 bilder på de få dagene jeg var hjemme, så jeg tillater meg selv å lage et heller langt bildeinnlegg fra den store dagen.

Her er alt eg hadde på meg under bunaden, som forsåvidt er laget av ull. Til tross for alt dette frøs jeg. Kanskje ikke så rart med tanke på at det var 17 grader da jeg dro fra Frankrike, og at det var 7 grader i Stavanger på 17. mai.

Meg i min kjære Etnebunad

Atika som trosset regnet og så på barnetoget sammen med meg

Brannbilden leder alltid ann toget



På min bestilling hadde broren min stått på og laget pana cotta i norske farger til nasjonaldagen. Tusen takk!

..og mamma hadde bakt kake



Vi kom oss også til byen hvor vi så på russetoget, før vi gikk på café og spiste enda mer kaker.



Russen tar over torget





Er det én ting jeg har lært av å være turist i Frankrike i to år, så er det å ikke være redd for å ta bilder på offentlige steder

Dette er da ved Breiavannet, med Kongsgår bak til venstre







Min yndlingsbrus, komplett med integrerte isbiter. Sånn går det når man glemmer flaska i fryseren..

Jeg elsker bunaden min..


.. og jeg elsker 17. mai

À la prochaine!

Som dere nesten er nødt til å ha fått med dere så er 17. mai rett rundt hjørnet. I for var det en av årets tristeste dager, najsonaldagen her nede var ikke festlige greier. Sammen med en super norsk-gjeng gjorde vi hva vi kunne for at dagen skulle bli bra, men skole, internat og fravær av bunad og flagg satte en stor demper på det hele. Nå vet jeg i det minste hvor viktig denne dagen er for meg.

I år har vi derimot veldig flaks med helligdagene, som dere sikkert vet havnet kristi himmelfart i år på 17. mai. Jeg tipper mange ble skuffa for å miste en fridag på grunn av det. Jeg for min del er overlykkelig fordi det faktisk betyr langhelg her i Frankrike. Jeg kunne da ikke la denne muligheten gå fra meg og tar derfor turen hjem til helgen. I morgen i lunsjen drar Nora og jeg med tog retning Roissy-flyplassen i Paris hvor vi tar våre respektive fly for å komme til våre respektive byer. Vi vil begge være hjemme en gang rundt midnatt, men det kommer absolutt til å være verdt det.

Å tenke på at jeg skal hjem til foreldrene mine etter skolen i morgen er en ganske morsom tanke. Det er noe jeg ikke har gjort siden ungdomsskolen, og den gang skulle det ikke mer enn en spasertur på fem minutter for å få det til. Til tross for en nesten 10 timers lang reise i morgen gleder jeg med utrolig mye. Bare tanken på bunader, norske flagg og is får det til å krible i magen! Vi har forresten prøvd å forklare konseptet med den norske nasjonaldagen til franskmenn, og de ser ikke helt ut til å ha forstått det. Derfor skal jeg gå rundt som en turist i egen by og dokumentere nasjonaldagen fotografisk.

Nok om 17. mai for denne omgang. Jeg klarte å gå med de nye hælene mine hele skoledagen i dag, noe som vil si fra 8 til 18. Jeg er litt stolt av det med tanke på at jeg plutselig ble 13 cm høyere enn vanlig og fikk en del kommentarer for det også. Nå hadde vi en firetimersprøve hele morgenen og gym de to siste timene, men jeg brukte dem alikevel hele dagen. Selv om de er overaskende komfortable var det en lettelse å ta de av seg i bunnen i det jeg var vel fremme i leiligheten.

Til tross for at vi på disse tre dagene som utgjør denne uka har hele fem timer ekstra i tillegg til vår vanlige timeplan er livet veldig fint. Mai måned med alle sine korte uker er virkelig velkommen i en eksamenstresset student/elevs hverdag ellers travle hverdag.

Spesielt når litt ekstra fri betyr tur hjem.

À la prochaine!

De delene av helgen hvor vi ikke var ute og spiste på restaurant med Vilde satt vi stort sett i bikini på hver vår stol i hver vår verandadør. Solen stekte, temperaturene steg til godt over 20 og vi lot ikke anledningen til å slikke litt sol gå i fra oss. Fordelen med å sole seg er at man samtidig kan øve til den firetimersprøven vi har i historie og geografi i morgen. Jeg klarte å lese meg gjennom alt vi har jobbet med i hele år og i samme slengen klarte jeg å bli solbrent på leggene. Jeg har aldri opplevd å bli solbrent på beina før, spesielt ikke etter å ha smurt meg med solkrem som jeg da faktisk hadde. Nå gjenstår det bare å pugge alle kartene og så er jeg så klar som jeg kan bli til prøven. Dette blir den siste prøven i historie og geografi før eksamen i slutten av juni. Kanskje på tide å få litt gode karakterer da. 

Jeg savner helgen allerede, men nå er det bare to dager til jeg reiser hjem til Norge for å feire 17. mai i Stavanger. Jeg må si jeg gleder meg!

À la prochaine!

I går var det tid for den 13. årlige GayPride-paraden her i Angers. Som jeg nevnte i forrige innlegg spiste Nora og jeg lunsj sammen med Vilde i byen. Planen var egentlig å feire bursdagen hennes som er neste uke, men det passet ikke for de andre norske, så da ble det bare oss tre. Vi hadde det til gjengjeld veldig koselig i solen på Place du Ralliment. Mens vi satt der gikk GayPrideparaden forbi, så da måtte vi gi opp planen om å gå den selv. Vi løste det med å sende stakkars Vilde ned for å ta bilder med kameraene til alle tre. Hun tok mest bilder med sitt eget kamera, og de kan dere se her. Jeg velger alikevel å legge ut et par av dem her også, bare fordi det er så koselig med bilder.

"2012, l'égalité n'attend plus !" betyr "2012, rettferdigheten venter ikke lenger!". Nå som de nettop har fått seg ny president her til lands er vel håpene enda større enn før om at homofile også skal få lov til å gifte seg også her i Frankrike.

Lady Gagashow er tydeligvis obligatorisk i en sånn setting





Vilde burde vite bedre enn å legge igjen sitt überfancy kamera på bordet når hun går på do, og vi burde vel egentlig vite bedre enn å ikke slette dem etterpå.

Vilde med hennes gigantiske sjokoladeis. Stakkars jente klarte å bli solbrent i løpet av dagen, men sånn går det når solen steker og det er over 20 grader. Da har man nesten ikke lov til å klage heller.

À la prochaine!

Etter å ha sett litt over bildene jeg har tatt den siste uka innså jeg at jeg tar mye bilder av mat. Nå er jeg ikke helt sikker på hvorfor jeg gjør dette, men jeg har et par teorier. Dersom jeg bruker nærmere en time på kjøkkenet for å lage noe er jeg glad i liker jeg å forevige verket før det forsvinner. Dessuten kan mat være ganske pent. Eller stilig. Eller noe. Uansett så er jeg veldig glad i mat, så nå følte jeg det var på tide med et lite mat-innlegg.

Jeg husker ikke helt når dette var, men jeg tror det var mandag denne uken. Jeg fikk lyst på noe godt og løsningen ble da å varme epler, strø på litt sukker, for så å helle det over i et glass og toppe det hele med krem.


Hvem har sagt at hanburger trenger å være usunt?

Denne uken prøvde vi oss med kalkunburgere (kjekt med tilbud på rare ting). På hamburgeren hadde jeg salat, gulrøtter, rød løk, tomat, agurk og paprika. Det var utrolig godt og saftig, og det var klart mye bedre enn vanlige hamburgere med masse saus.

I går var det norskmiddag og bidraget til Nora og meg ble denne sjokoladekaken. Vi pyntet den med Philadelphia milka-pålegg (i Norge finnes en variant med melkesjokolade) og m&m's. Den var ikke så altfor god, men mesteparten ble spist.

Den gamle vertsen min hadde laget veldig mye av disse gule tingene her, og heldige som vi var ga oss de som var igjen etter middagen. Vi har ikke like mange igjen nå for å si det sånn.

I dag spiste Nora og jeg lunsj med Vilde på restaurant. Jeg prøvde meg på en tropisk, alkoholfri coctail. Den var veldig god, og så nesten enda mer imponerende ut en hvordan den smakte.

Desserten besto av is i forskjellige farger, friske frukter og masse, masse krem.

À la prochaine!

Nå var det lenge siden sist jeg blogget, og det er enkelt og greit siden jeg har hatt det litt travelt. Det betyr at jeg har et par ting å blogge om, så man skal ikke se bort i fra at det kommer opptil flere innlegg i dag. Tirsdag hadde vi fri fra skolen, og som valig nok skolearbeid til å fylle en hel uke. I tillegg kom husarbeid og behov for å puste i bakken. Onsdag var vi på La Baule, ei av Europas lengste strender. Der ble den årlige turneringen for skolelag i regionen Pays de la Loire avholdt. Resten av uka var fyllt med prøver og annet skolearbeid og i går kveld (fredag) var det tid for den andre årlige norskmiddagen.

Årets volleyballturnering var en veldig bra opplevelse. I fjor var nesten hele laget bortreist til Spania under turneringen, så vi endte opp med å være en liten gjeng på 5 som nesten ikke kjente hverandre (han ene gutten som var med kjente vi faktisk ikke i det hele tatt, siden han bare ble dratt med av treneren siden vi trengte flere spillere) som reise. På mirakuløst vis klarte vi å ende på en 15. plass av 56 lag, og dro hjem med et smil om munnen og kraftig solbrente kropper. I år var det meldt regn og lave temperaturer, men tror dere ikke sola kom på besøk alikevel. De fleste av oss greide å pådra seg røde og forbrente ansikter, men det var så absolutt verdt det. 

Vi var en stor gjeng som hovedsaklig besto av jenter som dro til La Baule fra Lycée Chevrollier litt for tidlig onsdag morgen. Reglene for denne turneringen er at det alltid må være to gutter og to jenter på banen, så vi visste allerede før vi dro at vi kom til å bli blandet med andre lag om alle skulle få spille. Da vi kom frem ble vi delt inn i tre lag: Ett lag bestående av de to guttene fra laget vårt, pluss de fire fraske jentene som alle hadde en eller annen form for skade i beina og ett lag bestående av en stakkars gutt vi hadde med oss fra skolen som ikke kjente noen av oss fra før, Vilde og Lise (de to norske jentene i 1. klasse som spiller volleyball) og to gutter fra en skole i Nantes. Disse to lagene het da Chevrollier 1 og Chevrollier 2. Nora og jeg fikk æren av å være dem som erstattet de to guttene fra Nantes, og endte da opp med å spille sammen med tre hyggelige gutter på et lag som het Carcouët.

Plasseringene var ikke så helt ille. Chevrollier 1 kom på en fin 16. plass (tror jeg), Chevrollier 2 kom en like fin 17. plass og vi på Carcouët (et navn jeg slet med å huske hele dagen) havnet på en 20. plass. I alt var det omtrent 50 lag som deltok. Vi på vårt lag kan unnskylde oss med at vi vant altfor mye i begynnelsen og dermed endte opp i puljer med altfor gode lag. 

Uavhengig av hvilken plassering vi kom på, og det faktum at vi ikke fikk spille sammen med gjengen ble det en utrolig bra dag. Jeg merker veldig forskjell fra i fjor hvor vi knapt nok snakte med noen hele dagen, og hvor vi innad i laget ikke kjente hverandre så godt heller. Nå som fransken min har blitt mye bedre var det mye lettere å snakke og le med folk, både med våre nye og gamle lagkammerater og motstanderene. Jeg håper vi får til en tur ut dit til neste år også!

Langs hele stranda var det også turneringer i rugby, sandball (håndball i sanden), fresbee og kanksje mer. Vi skulle egentlig stille et lag i volleyball og et i fresbee, men så fikk treneren vår endret det til å bli to lag i volleyball. Heldigvis for det, hvis ikke hadde halvparten av gjengen vært helt på andre enden av stranda. Og som dere kanskje ser så var det litt langt borte.

Meg og Lise i løpet av den timen hvor sola var på besøk og alle kameraene spratt frem.

 
Nora og meg

Lise og Vilde

Nora

Vilde som forsøker å jobbe seg gjennom den digre matpakken sin, som hun beskrev i detalj på bloggen sin.

Det var som sagt en veldig kjekk, men slitsom dag. Vi var bra slitne da vi kom tilbake til Angers, men nå som det er helg og ansiktet mitt er litt mindre rødt har jeg ikke mye jeg skulle ha klagd på lenger.

À la prochaine!

Denne helgen har vært veldig fin. Som vanlig hadde jeg litt for mye planer til å få slappet noe serlig, men skal man få noe utav helgen må man nesten komme seg ut. Lørdagen var Nora og jeg på l'Atoll, som er et nytt kjøpesenter utenfor byen, og på søndag var jeg på et etterlengtet besøk hos vertsen min.

Det nye kjøpesenteret er faktisk ganske stilig. Som navnet tilsier så består bygget av en ring og så er alle butikkene vendt innover mot midten. I midten er det et par butikker til, masse parkeringsplasser, et bussstopp som er umulig å finne når du skal hjem og et par restauranter. Franskmenn skjønner ikke greia med å bygge kjøpesenter under tak, så at det regna var et lite minus. Butikkene der ute var helt greie, men de fleste butikkene var interør- eller møbelbutikker. Målet med hele kjøpesenteret er å konkurrere med Ikeabutikken som ligger i Nantes, altså en times tid unna.

Nora fant seg et par sko og en topp, og jeg fant en grønn fjellturt-skjorte. Planen er vel egentlig å bruke den til jogging, men man skal ikke se bort i fra at den blir med meg på fjelltur en gang i fremtiden. Utenom det spiste vi en god lunsj på en restaurant og vi så på mye interessant i de forskjellige butikkene. Dekoren av selve senteret var relativt spesiel, med store plast-kuer som sto rundt omkring. Én av den var til og med malt om til en spidercow. Den falt i smak både hos de aller minste, og hos Nora og meg.

På søndagen var jeg hos vertsfamilien min. Det var altfor lenge siden sist jeg så dem så det var jammen på tide. Hele ettermiddagen tilbragte jeg med å snakke med dem om stort og smått, spise god mat i ekte fransk landsstil og å slappe ordentlig av for en gangs skyld. Det var veldig kjekt å se at det sto bra til med dem og se hva som har forandret seg der ute. Jeg tror jeg må begynne å komme på besøk til dem litt oftere. 

I tillegg var det jo presidentvalg her nede den dagen. Jeg fikk være med dem til stemmelokalet og fikk da oppleve et fransk valg på nært hold. På kvelden så vi på timesvis med presidentvalgsendinger, og jeg merker at jeg har savnet litt å ha en tv. 

Slik så da "gata" ut på kjøpesenteret l'Atoll



Håkon, den norske som bor hos vertsen min nå, har virkelig gjort en god jobb med å ta med norsk sjokolade til vertsen. Alt dette her hadde de liggende i kjøleskapet.

Og så er det forresten datoen for fredsavtalen etter 2. verdenskrig i dag så vi har fri fra skolen.

À la prochaine!

Etter at jeg fikk meg speilrefleks til jul har jeg begynt å ta mye mer bilder. Når jeg har ting rundt meg som jeg er glad i og som fortjener å foreviges gir det meg enda mer inspirasjon. På ferie i Norge omringet av ting jeg har savnet og som jeg håper jeg aldri glemmer sier det seg selv at kameraet ikke ligger mye stille. 

For å ikke lage 3km lange innlegg med tusenvis av bilder velger jeg å dele dem opp. Jeg har allerede lagt ut bilder fra den fine Etne-turen første helga jeg var hjemme hvor vi besøkte familie. Nå kommer det et par naturbilder jeg tok hjemme på Hundvåg i Stavanger.

Det passet ekstra fint å legge ut disse bildene nå som jeg sitter og gleder meg til å komme hjem til 17. mai. Det er faktisk under to uker til, og det skal jeg fint komme meg gjennom.

Som dere ser fikk jeg oppleve litt diverse av vær, dyreliv og oljenæringen. Dette stedet er og forblir hjemmet mitt, uavhengig av hvor jeg tilbringer mesteparten av tiden min.

À la prochaine!

På torsdag var det skikkelig finvær. Det var vi en liten gjeng nordmenn som måtte utnytte. Lise, Vilde, Håkon, Nora og jeg var i området av skolegården vi kaller for muren (eller mura, som Hanna likte å kalle det). Der lå vi på gresset skjermet fra resten av de 2500 elevene på skolen. Vi solte oss, snakket norsk og drømte om ferie.

Det var veldig kos, men nå har jeg minst tre myggstykk. Og gjett hva? De KLØR...

Vilde hadde laget en tusenfrydkrans

Håkon dekorerer skoene sine

Lise slapper av etter en firetimers franskprøve alle 1. klassingene på skolen hadde den morgenen

Håkons kunstverk/tidsfordriv nr 1.





Kransen ble desverre ødelagt..

Håkon demonstrerer hvordan men overlever engelsktimer på franskmannnivå.
aka Håkons kunstverk/tidsfordriv nr 2

.. and again. Med andre ord så er det ikke de mest givende timene vi har i løpet av uka.

For å gå tilbake til overskriften så betyr den "I det øyeblikket det er én solstråle finner de norske frem shortsene sine". Det var det inspektøren (CPE'en) som sa i det han så oss i går. Og det er jo for såvidt sant også. Er det sol så må man jo nesten utnytte det. La oss håpe våren nå er kommet for å bli.

À la prochaine!

I dag har vi hatt fri, det har vært fint og varmt vær og det har faktisk skjedd litt. Med andre ord har jeg tatt to-tre bilder i dag som jeg føler for å legge ut.

For det første la jeg merke til at neglelakken min matchet joggeskoene mine

Det var som sagt heller pent vær i dag og byen er skikkelig grønn for tiden. Det var da 1. maitog her i byen også, og de hadde med seg både det ene og det andre av slagord, orkester, trommer og andre ting som laget lyd. Det var, med andre ord, vanskelig å ikke få med seg at de var der.

Dette bildet er så fjortis og komisk at det bare må ut. 

Heldigvis viste det seg at de fleste kaféer, bakeri og restauranter var åpne i dag til tross for arbeidernes internasjonale kampdag. Vi fikk da spist på restaurant med Vilde og vennene hennes før de i ettermiddag dro tilbake til Norge. Det var veldig koselig og det virker som de har hatt det kjekt her nede. Her på bildet er Vildes venner Vilde og Sunniva. 

Eilen og Vilde

Vår Vilde, som er stuck i Frankrike sammen med oss frem til 17. mai.

Etter lunsj ventet flerfoldige timer med prøvelesing og generelt skolearbeid. Etterhvert som kvelden og behovet for næring snek seg på gikk jeg løs på litt rester vi hadde i kjøleskapet. Gulrøtter, paprika og cherrytomater kokt i stekepanne er veldig lett å tilberede og smaken er ikke til å klage på. Vi hadde halvstekte minibaguetter også, så da hadde jeg det ved siden også, som en ekte franskmann.

Søndagsfølelsen har regjert i meg i hele dag så det skal bli deilig å innse at vi kun har tre dager igjen på skolen denne uka. Jeg gleder meg allerede til helgen.

À la prochaine!