Seks eksamener senere var jeg plutselig ferdig på videregående

Plutselig var det over. Min siste eksamen ble levert for snart to timer siden. Jeg er ferdig med eksamensuka, med franske prøver, fransk undervisning og fransk videregående skole generelt.

Jeg er ferdig med videregående! For en merkelig ting å si. Spesielt for meg, som føler at jeg egentlig aldri begynte på videregående. Nå skal jeg ikke gå helt "13 års skolegang er ENDELIG over" som stort sett er hva Facebook har handla om den siste måneden. Jeg har nemlig fem år med studier foran meg. Minst. Og jeg gleder meg.




Alle de seks eksamenene jeg har hatt denne uka, fra venstre til høyre, som da tilsvarer mandag til fredag:
- Filosofi (varte i 4 timer),
- Fysikk-kjemi (varte i 3:30 og gikk direkte dårlig. Synd det er det faget som teller mest på mitt karaktersnitt..)
- Norsk (varte i 3 timer, men jeg gikk etter to, etter å ha svart på spørsmål fra en tekst om alkoholpolitikken til Frp og om min siste ferie i Norge. Fint kombinasjon.. Jeg tok forresten norsk som - fremmedspråk. Anbefales på det sterkeste!)
- Matte (varte i 4 timer)
- Engelsk (varte i 2 timer. I og med at dette var på 2. fremmedspråk for franskmenn-nivå er det vel åpenbart at det gikk greit.)
- Biologi- og geologifag (varte i 3:30 og var beviset på at man ikke kommer seg gjennom fransk eksamensuke uten fargeblyanter.)



For å feire det hele kjøpte jeg meg en supercookie fra La Mie Câline på vei hjem. Disse er for det første supergode, og for det andre supersvære. Og for det tredje super-ikke-stekt. Nam. Dette er muligens noe jeg kommer til å savne med Frankrike når jeg drar, selv om jeg ikke husker sist jeg kjøpte meg en av disse. Gode er de uansett, og de anbefales hvis du noen gang skulle befinne deg i nærheten av en La Mie Câline.

Noe annet jeg mest sannsynlig kommer til å savne er spørsmålene fra sensor når de kontrollerer ID'en vår før en eksamen. Noen bare ser mistenksomt på passet mitt, andre spør (på engelsk) om jeg er norsk og skal ta eksamen (nei, jeg bare følte for å sitte i eksamenslokalet og late som), og andre lurer på om jeg bare er i Frankrike for å ta eksamen.. Ja for det er helt normalt å dra til et annet land bare for å ta eksamenene deres. Og så hadde vi en annen sensor, som midt under prøven følte for å plukke opp passet mitt og studere det.

Da jeg hadde norskeksamen var jeg logisk nok den eneste som hadde dette språket, men skolen hadde visst fått tilsendt fire kopier.. Dere kan tro jeg ble bekymra da jeg så at dama la fra seg en bunke på et titalls ark på pulten min. De syntes tydeligvis jeg hadde behov for fire kopier av samme prøve. Samtidig.

Jeg har vanskelig for å tro at jeg har sommerferie nå. Om en uke er jeg på vei hjem til Norge - for godt. Mamma og pappa sitter allerede i bilen på vei til Frankrike for å hjelpe meg med flyttingen og for å hente meg. Akkuratt nå kjennes det godt å skulle hjem til Norge og bli norsk igjen, men jeg skal ikke påstå at det ikke blir hjerteskjærende å ta farvel med alt her nede.

Nok sorg på forskudd for nå - i kveld er det La Fête de la Musique over hele Frankrike, så dette blir stor fest. For de som ikke er så stø i fransk betyr da det "Musikkfesten", og det er et offentlig, årlig opplegg. Greia er at det er satt opp scener rundt om i byen, både store og små, og hvor de små er åpne for alle. Arrangørene går rundt og hører på amatørbandene, og hvis de liker det de hører blir de tatt med til en større scene. Og så tror jeg det er noen oppsatte konserter med mer etablerte musikkere også.

Dette er fremfor alt en anledning til å feste og å ha det gøy, at det er rett etter bac'en gir oss bare enda en grunn til å være i godt humør i kveld. Nå hører jeg at folk har begynt å spille nede på gata her, så jeg avslutter her og gjør meg klar for å bli med på moroa.

Ha en fin helg, og god sommerferie til alle som har fått ferie!
À la prochaine! 

Ting jeg liker med Frankrike: Leiligheten

Den siste uka har vært ganske tung, med nyheten om at min kjære farmor har gått bort. Hun var gammel, døde på fredelig vis og hun hadde hatt et veldig bra liv, men det gjør det ikke mindre trist. Jeg har generelt vanskelig for å forstå at dette symbolet på glede, fred og kjærlighet ikke lenger eksisterer og at jeg aldri skal få høre den gode stemmen hennes igjen. Jeg fikk heldigvis komme hjem for begravelsen, noe som tradisjonelle utvekslingsprogam ikke tillater. Begravelsen var fin, og jeg har aldri sett så mange fine blomster samlet på ett og samme sted. Noe av det jeg liker best med begravelser er at man får vite hva denne personen har betydd for andre. Jeg skal ikke ramse opp alt hun ble beskrevet som, det hadde tatt altfor mye plass. Hun var en viktig person for mange, og jeg håper å én dag bli like god og snill som det hun var. Fred over hennes minne.

 

Det ble to ganske uventede dager på meg i Norge, hvor jeg så igjen mye av slekten min. Det føltes rart å dra tilbake til Frankrike etter møtet med norsk kultur på sitt fineste, og jeg tok meg i å ønske at flyet vendte snuten nordover på vei til Paris. For å ikke kaste bort mine to siste uker i Frankrike på å ønske at jeg var et annet sted, har jeg bestemt meg for å hedre noe av det jeg liker med Frankrike, altså ting jeg tror jeg kommer til å savne.

Jeg begynner med leiligheten som er både stor, bra plassert og ikke minst fin.


La oss begynne med å si at den ligger i 5. etasje, og at det er 80 trappetrinn opp. Bygget er fra 1872 og det er selvfølgelig ikke heis. Den ligger på hovedgata, Foch, i byen Angers og det er tilfeldigvis knutepunktet for all kollektivtrafikk, og bare 5 minutters gange fra togstasjonen.


Fra inngangsdøra og til høyre finner man selve leiligheten: først gangen, til høyre rommet Nora bodde på i fjor og som nå er et lager, og rett frem er stua. Trappen opp går til rommet mitt.






Sånn ser stua ut, med to sovesofaer, en TV jeg ikke husker når jeg brukte sist, et spisebord fra 60-tallet og en peis som ikke kan brukes. Foran peisen er det ei plate som faller ved det minste vindpust, noe som får meg til å hoppe like høyt hver gang. Løsningen ble en stol og et par puter.




Rommet som i fjor var Noras. Det brukes i dag til gjesterom, tørkerom og til oppbevaring av ting Nora la igjen, håndklær og de skolebøkene jeg bruker minst.


Den litt for bratte trappen som går opp til rommet mitt.




Rommet mitt som er altfor stort og som jeg (heldigvis) aldri har klart å fylle opp. Er forresten like forelska i disse takbjelkene som da vi flytta inn for snart to år siden.


Utsikt har jeg også fra rommet mitt, men jeg har såpass mange bilder av den at jeg heller tok bilde av regnet og mine skitne vinduer.




Kjøkkenet er nok det rommet jeg er mest glad i i leiligheten, enkelt og greit fordi det ikke føles så tomt. Der har jeg alt jeg trenger og litt til, men jeg må innrømme at jeg gleder meg til å ha en skikkelig komfyr med mer enn valg for platene enn av og på.


Til slutt har vi badet, hvor det virkelig kun er plass til det nødvendigste. Her har jeg vask og dusj, og et gulvareal som tillater meg å ta en 360 om meg selv, men skal noe plukkes opp fra gulvet er det best å åpne døra og ta det fra kjøkkenet. Hva mer trenger man egentlig på badet? Doen er i et eget rom i andre enden av kjøkkenet, like ved vaskemaskinen som også er på kjøkkenet om noen skulle lure på om franske hjem ikke har do.

Det var en liten omvisning i leiligheten min, som jeg flytter ut av om nøyaktig to uker (og to timer). I mellomtiden må jeg bare ta 7 skriftlige eksamener, og kanskje øve litt til disse.

À la prochaine!

Maskaradeball

Tiden går så altfor fort nå på slutten av skoleåret. Mai har bare flydd av gårde og plutselig var det tid for Le Bal de Promo - avslutningsballet for 3. klassingene på skolen.

Det skal faktisk være maskaradeball av alle ting, og dette i et land hvor folk ikke engang pynter seg for å dra på fest. Bare det å finne en finkjole i denne byen tok meg flere dager. Men jeg klager ikke. Jeg setter pris på anledningen til å pynte meg litt ekstra, og jeg gleder meg spesielt til å se alle mine franske venner og skolekamerater i finstasen.

For noen uker siden gikk jeg til innkjøp av helt enkle, hvite masker, som jeg hadde store planer om å pynte. Først i går gadd jeg å gå løs på arbeidet, og jeg tok meg ikke bryet med å gå til innkjøp av skikkelig redskap eller pynteting. En sprittusj og en neglelakk var det jeg hadde for hånden, så kvaliteten på resultatet kan vel diskuteres. 





Forhåpentligvis slipper man å ha de på seg så altfor lenge.

Om et par timer kommer vennegjengen min fra klassen og så drar vi sammen til skolen. Etter hva jeg har hørt skal vi få god mat og skikkelig underholdning, så dette lover bra. I dag fikk jeg også vite at det faktisk var rektor som satte ned foten mot at det skulle bli servert brus fra billigmerker, og at skolen heller ville bevilge mer penger for at kosten skulle være skikkelig.

Her må det kanskje nevnes at franskmenn generelt ikke har et så nært forhold til kjente merkevarer som vi nordmenn har. De velger oftere den billigste varianten fremfor den mest kjente, og man blir ikke nødvendigvis sett ned på av den grunn. (Ja, det er enkelte ting jeg kanskje kommer til å savne mer enn andre når jeg kommer hjem..) Derfor var det litt overaskende at skolen ville vie penger til en egentlig unødvendig oppgradering.

 I og med at dette er hele trinnet mitt på skolen, så kommer så godt som alle mine franske venner. Jeg håper og tror at dette blir en koselig kveld, og tar med kameraet for å forevige den.

Ha en fin kveld alle sammen, det skal iallefall jeg.
À la prochaine!

Volleyball on the beach

Forrige uke var det duket for den årlige volleyballturneringen mellom skolelag fra hele regionen Pays de la Loire, på La Baule. La Baule er en av Europas lengste strender, og ligger ved Atlanterhavet. Vi var en gjeng på 10 venner som dro fra min skole, og for å ha nok spillere hadde vi skrapt sammen litt folk som ikke har spilt med oss på et helt år. Det viktigste med utflukten var selvfølgelig ikke resultatene, for jeg skal på ingen måte påstå at vi har et spesielt høyt nivå sånn sammenlagt. 

Som vanlig var det meldt regn og kaldt for La Baule, men da vi kom frem viste deg seg å være strålende sol og ikke helt ille temperaturer heller. Jeg tror dette har skjedd de siste tre gangene jeg har vært på den stranda, men jeg blir visst aldri klok av skade. For i år som de to forrige årene kom vi hjem solbrendte hele gjengen. 

Det var en veldig bra dag, hvor volleyball ble enda morsommere enn det noen gang har vært, og hvor pausene ble brukt til å spille fotball og å takle hverandre på ekte rugbyvis. Det var nok ikke bare på grunn av volleyballen at vi alle hadde både vondt og sand alle veier på slutten av dagen. 






Laget mitt

Hele gjengen

Laget jeg spilte på kom faktisk på en 5. plass av 40, noe som er bedre enn hva vi har klart tideligere år (mellom 15. og 21. av 50) og det er egentlig for godt til å være sant. Med andre ord var dette en veldig fin avslutning på tre år med volleyball her i Frankrike. I går (på fredag) hadde vi vår aller siste trening sammen, og jeg tror nok jeg kommer til å savne det. I løpet av tiden her nede har jeg blitt glad i både folkene og selve sporten, og selv om jeg gleder meg til å flytte hjem så er volleyballen ikke noe jeg angrer på.

À la prochaine!

Vårferie

Etter å ha hatt ferie i over en uke sitter jeg igjen med et inntrykk av å ikke ha fått tid til noe som helst. Mye av tiden har blitt brukt foran pc'en, eller iPoden, men når sant skal sies har jeg fyllt dagene med litt andre ting enn sofasitting også.

Takket være et par dager med fint vær har jeg hatt anledning til å ligge og sole meg i diverse parker. På denne måten har jeg klart å både bli solbrent og å lese ut ei bra bok jeg fikk til jul for litt for mange år siden. 

(iPodbilder, hvorav den herlige kvaliteten)


Dette er nettopp det vi fikk streng beskjed om fra lærerne å ikke gjøre. Denne to uker lange ferien skal brukes på pugging til det som tydeligvis er sett på som den viktigste og mest avgjørende begivenheten i våre liv: nemlig bac'en, eksamen. Jeg må bare beklage, men de siste månedene mine som beboer i et området med mulighet for 25 grader og sol skal nytes.


Jeg lagde en løvetannskrans en dag det var for varmt til å gjøre noe mer fornuftig, og Raphaël hadde aldri sett noe lignende. Kanskje det er en typisk norsk ting å lage dekorasjoner av ugress?

Det er forresten vanskelig å pugge til noe som helst når vi får så mye ferielekser i tillegg. Jeg har allerede ofret flere timer ferietid på engelsklekser, en filosofiinnlevering, en matteinnlevering, og jeg venter i spenning på flere matteoppgaver og en geologioppgave vi skulle få tilsendt i løpet av ferien. De skjuler i det minste ikke at det er ferielekser det er snakk om. Utenom dette har jeg innsett at jeg må jobbe meg gjennom hele årspensumet i fysikk/kjemi, jeg har nemlig forstått bra lite i løpet av året, og det er dette faget som teller mest på sluttkarakteren min.

Ellers har jeg vært med venner, møtt et par folk her og der, og stort sett tatt livet med ro. Jeg har også jogget regelmessig og klarte i forrige uke målet jeg har hatt siden januar: å runde Lac de Maine, en kunstig innsjø, uten å stoppe eller gå. Runden er 5 km lang, og etter å ha gjennomført den joggende må jeg innrømme at det var ganske så overkommelig. Samtidig er det ikke til å stikke under en sten at jeg ikke er den fødte løper.

I helga hadde jeg besøk av Allianse, som også går på skole i Frankrike, nærmere bestemt i Fontenay le Compte, i nabo-departementet Vendée. Det var som alltid morsomt og hyggelig og gøy å se henne igjen. Søndag hadde vi en aldri så liten treningsøkt, og jeg må innrømme at jeg i dag, to dager senere, fremdeles har tidenes gangsperr ("stølhet" for alle som ikke kjenner til dette geniale, vestlandske uttrykket).


Allianse klar for en to timer lang treningsøkt.

À la prochaine!

Solnedgang i dusjen

Å kunne nyte solnedgangen i dusjen er kanskje ikke noe man ser på nødvendig eller avgjørende når man får seg leilighet, og mange har vel ikke en gang tenkt på muligheten en gang. Jeg tror faktisk ikke jeg selv hadde tenkt over det før jeg i kveld kom hjem etter en joggetur i 25 grader og hoppet i dusjen.


(Slapp av pappa, bildet er tatt med det vanntette kameraet, ikke med speilrefleksen..)


Så heldig/bortskjemt som jeg er så har mine kjære og altfor snille foreldre sørget for at jeg har et sted å bo i Bergen til nesteår, så jeg slipper å lete etter leilighet i sommer. Jeg vet med andre ord at jeg ikke lenger vil ha privilegiet av å nyte en solnedgang (med katedral) fra dusjen, i og med at det ikke er vindu på badet.

På den andre siden så har det å ha vindu på badet et par ulemper. Vinduene dere ser til høre på det nederste bildet er klasserommene til en privat ungdoms- og videregående skole. En ting man bør vite om private franske skoler er at elevene stort sett alltid har timer lørdags morgen. Dette er da grunnen til at jeg unngår å dusje lørdags morgener.

Den fantastiske leiligheten jeg har her midt i sentrum av Angers kommer jeg definitivt til å save når jeg drar, men jeg kan ikke si så mye annet enn at den som venter på meg i Bergen er minst like fantastisk, om ikke bedre.

À la prochaine!

Norabesøk, utforsking og utkledningsfest

Jeg tror jeg har insett at det aldri kommer til å være daglige innlegg på denne bloggen. Ukentlige blir også for mye å be om hvis noen skulle lure på det. Så jeg nøyer meg med nok et oppsamlingsinnlegg fra den siste tiden.

Først og fremst fikk jeg et kort helgebesøk av Nora, og det var godt å se henne igjen. På de to-tre dagene hun var her rakk hun å se igjen de aller fleste og vi rakk å spise på alle stamstedene våre fra i fjor. Litt shopping ble det også tid til, også det på "stambutikken" til Nora her i byen. 


Nora foran La Maison d'Adam, det mest fotograferte huset i Angers som jeg tror jeg faktisk aldri har lagt ut bilder av på bloggen før.

 

Etter å ha sagt farvel til Nora på togstasjonen bar det videre til Écouflant (eller noe i den dur), et turområde øst for byen, for en søndagstur med Raphaël og hunden hans, Falco.






Det er alltid en glede å gå tur med dette medvillige dyret

 

Mandagen etter dro jeg aldri så liten tur til Paris for å ha muntlig eksamen i norsk. Eksamen var kjempelett, og i tillegg fikk jeg møtt Rouen-guttene til lunsj. Etter en hyggelig lunsj på en italiensk restaurant fikk jeg æren av å gå meg vill helt alene i en av Europas største byer... Jeg tok overaskende nok ikke et eneste bilde da jeg var i Paris, men jeg har en hel haug jeg enda ikke har sett igjennom fra sist jeg var der, så behovet var kanskje ikke så stort heller.

 President Hollande har nesten fått gjennom en felles ekteskapslov, noe som ikke skjer uten demonstrasjoner. Ser man lyseblå og rosa opptog i Frankrike i disse dager vet man at det motstanderne av dette lovforslaget som vil si sin mening. Jeg skjønner ikke at alle disse menneskene tør å vise offentlig at de har såpass konservative meniger, spesielt angående ting som helt tydelig ikke kommer til å angå dem.

 

Sist helg var det duket for utkledningsbursdagen til ei venninne. Temaet var "Noe jeg aldri kommer til å bli" så da gikk jeg selvfølgelig kledd som franskmann. Det var en hyggelig kveld i godt selskap med mye god mat og drikke.


Franskmann, kunstner, business woman, gal forsker, indianer, unge småbarnsforeldre, prostituert og en landsbyboer.

Til helgen får jeg en etterlengtet ferie, med besøk av både Allianse og mamma og pappa. Selv om jeg (forhåpentligvis) kommer til å bruke mesteparten av tiden min til å pugge til eksamen skal det bli godt med litt ferie.

À la prochaine!

Veste en cuir

I dag fikk jeg endelig tak i noe jeg har vært på jakt etter siden i sommer, nemlig en skinnjakke. Jeg kan ikke akkuratt si at jeg har anstrengt meg for å få tak i en, men i dag tok jeg mot til meg og gikk inn for å skaffe meg en. Målet var også å finne ei jakke jeg kan ha lenge, og som ikke "alle" har hjemme i Norge. 

Jeg tror jeg har fått til nettopp dette med å gå for et merke som i utgangspunket ikke selges i fedrelandet, nemlig Naf Naf.  Jeg fant den på Galeries Lafayette, kjøpesenter-/departmentstore-kjeden man finner i enhver fransk by med respekt for seg selv. 







Uansett er jeg fornøyd med kjøpet, og gleder meg til å bruke den så fort det blir litt varmere i været.

À la prochaine!

Siden sist

Hei !

Nå begynner det virkelig å bli lenge siden jeg blogget sist, og for de som er interessert i unnskyldninger har jeg flere dårlige på lager. Skole, stress, lekser, tentamensuke, ferie i Norge, enda mer skole, osv er vel neppe grunnen til at jeg ikke har blogget på over en måned. Det er enkelt og greit fordi jeg ikke har orket.

Her kommer uansett et ganske så langt innlegg som er ment som en liten oppsummering av de siste ukene.

Det siste jeg skrev om at jeg skulle på bloggen, var en tur til Paris for å møte mamma og pappa. Det ble en veldig fin og koselig helg og jeg tok som vanlig drøssevis med bilder. Denne gangen ble det mest bilder av moderne arkitektur og fine biler, men det ble også plass til et par turistklisjéer. Vi tok faktisk så manger bilder med kameraet mitt at jeg ikke har orket å se gjennom halvparten enda.


På toppen av Champs Elysée med Triumfbuen i bakgrunnen

Sånn går det når jeg ber mine kjære foreldre ta bilde av meg og Eiffeltårnet - jeg får æren av å ha tårnet oppå hodet mitt. Det er muligens for å illustrere hvor tåpelig det er å ta bilder med Eiffeltåret hver gang jeg er i Paris...

Etter helga i Paris var det kun to uker med skole, hvorav én inneholdt tentamener i alle fag (inkludert norsk, som jeg ikke engang har timer i) før vi fikk en velfortjent ferie. Fredagen før ferien var vi en gjeng fra klassen som samlet oss hos en kompis, og vi hadde en utrolig morsom og ikke minst hyggelig kveld. Disse rakkarrene fikk meg til å innse hvor utrolig trist det kom til å bli å dra fra alt sammen til sommeren, og hvor heldig jeg har vært som har funnet så mange gode venner som jeg har fått her.

Dagen derpå var hjemreisedag for min del, noe som etter planen innebar reising fra 10.30 til midnatt. Det ble mye venting, spesielt på mellomlandingen i Frankfurt, og å være trøtt og sliten når man reiser hjelper aldri. Etter to timers forsinkelse fra Frankfurt sank jeg lykkelig ned i flysetet og sovnet med et håp om å våkne opp i kjære Norge. Etter omtrent en times søvn blir jeg vekket av "ding"-ing over og piloten som snakket tysk for harde livet over høytaleranlegget. Det viste seg at en av medpassasjerene fikk et illebefinnende, så vi ble nødt til å lande på første og beste flyplass for at han skulle bli tatt hånd om av helsepersonell. 

Første og beste flyplass viste seg å ligge i Bremen, nord i Tyskland. La meg fortelle dere to-tre ting du sannsynligvis ikke visste om Bremen: det er en liten flyplass som for all del ikke har direkterute til Stavanger, som ligger såpass nære sentrum at fly ikke har lov til å lande eller ta av etter et visst klokkeslett. Vi ankom ved midnatt, etter å ha fått en spesiell tilladelse til å lande. Det gikk bra med mannen, men vi fikk alikevel ikke lov til å dra videre på grunn av flyrestriksjonene ved flyplassen. Det var uvisst hvordan vi skulle komme oss hjem, og siste beskjeden vi fikk lørdags kveld var at vi mest sannsynlig måtte flys tilbake til Frankfurt for så å ta et fly til Stavanger.

Lufthansa ordnet med hotell for oss, og jeg synes de taklet situasjonen veldig bra. Dagen etter ble alle mann alle oppringt på rommene, og vi fikk beskjed om når vi skulle møte på flyplassen. På flyplassen ble vi møtt av Lufthansa-ansatte som holdt en egen skranke med ekstra bemanning for oss strandede Stavanger-reisende. Vel inne i boarding-hall'en fikk vi servert kake (som forresten var veldig god) og noe å drikke i påvente av flyet. Til min store glede viste flyet seg å gå direkte til Stavanger, til tross for at det ikke er en eksisterende rute.

Med mer enn tolv timers forsinkelse ankom jeg til slutt fedrelandet og kunne omfavne mine foreldre.

Etter et par dager hjemme hvor jeg ikke gjorde stort utenom å treffe et par venner, fikk jeg besøk av to franske venner, Marlène og Raphaël. 





De ble meget imponerte over utsikten fra huset vårt, og de falt vel generelt pladask for det norske landskapet. Dagen etter de kom dro vi til hytta mi i Sirdal, hvor vi var mesteparten av uka. De ble presentert for norsk mattradisjon på sitt beste, det vil si: brunost, reinsdyrsgryte (eller finnbiff, som det egentlig heter), pannekake fra pose, hjemmelaget pizza (også fra pose), grovt brød som nistepakke, taco og påskeeggene fra Freia. Brunosten falt faktisk i smak, og de tok med seg en del tilbake. Utenom å spise dro vi i trekket nesten hver dag, og siste dagen dro vi på topptur oppfor hytta. Det var vind, snøråk og tåke, så vi hadde så godt som null sikt, men føret var bra og det var en morsom tur.

Vel tilbake i Frankrike trengte jeg ikke mange minuttene på skolebenken før jeg fant ut hvorfor jeg ville tilbake til Norge. Om det er lærerne som er for masete, eller dagene som er for lange, eller pensum som er for vanskelig, eller alle tre på en gang, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er lei av fransk skole. Jeg sier ikke at norsk skole nødvendigvis er en dans på roser, og iallefall ikke at høyere studier er det, men å slutte litt tidligere enn kl 18 hver dag hadde hjulpet på energinivået.

Utenom å slite meg gjennom skolearbeidet har jeg også rukket å hatt oppkjøring... OG JEG BESTO!



Så nå har jeg plutselig fått lappen, og det er utrolig deilig å tenke at jeg ikke skal ha en kjørelærer ved min side som kommanderer meg til å gjøre alle mulig merkelige ting hele tiden, og at jeg ikke trenger å frykte plutselige vikeplikter til høyre under oppkjøringen mer. Oppkjøringen var på mandags morgen, og av sikkerhetsmessige årsaker får man resultatet tilsendt i posten. Noe som tar minst to dager, og får folk til å stresse enormt over allt de har gjort feil og alt de tror de har gjort feil. Jeg fikk den med 30 av 31 poeng (man må ha 20 for å stå), så det var visst ikke noen grunn til bekymring. 

Nok om det - jeg har lappen, og på bildet over ser dere alt jeg trenger for å kjøre i Frankrike. En A som klistres bakpå bilen for å vise at jeg har hatt lappen i mindre enn 3 år, og dokumentet, som ser ut som det er fyllt ut med gråblyant, men som sier at jeg har bestått kjøreprøven. Om en måneds tid vil jeg motta den rosa lappen, som faktisk er en papirlapp her i Frankrike, og ikke et kort... Den blir nok byttet inn så fort jeg kommer hjem. Utenom disse to papirbitene trenger jeg jo en bil, og jeg har faktisk blitt spurt om jeg skal kjøpe meg bil nå. Altså, etter minde fremtidsplaner å dømme, så kommer jeg ikke til å ha økonomi til å kjøpe (og iallefall ikke eie) bil før jeg blir 26. Det er helt klart litt billigere å ha bil her enn i Norge.

Jeg gir meg her, selv om jeg merker at det er mye mer jeg gjerne skulle ha skrevet om.

À la prochaine!

TV, mattelekser og Paristur

Denne uka har jeg mest sannsynlig sovet mer enn jeg har vært på skolen eller gjort lekser. Skolen er virkelig et slit, så det var selvfølgelig med stor glede jeg tok helg kl 17 i dag. Siden det har det skjedd store ting. For det første har jeg gjort matteleksene mine som er til mandag, sånn at jeg skal slippe å tenke på dem i helgen. For det andre har det vært en tekniker innom og fikset problemet jeg hadde med TV-signalene. Det betyr at jeg nå faktisk har TV som virker! Ikke at det har vært noe jeg har savnet, i og med at fransk TV ikke er noe å skryte av. 


Et lite innblikk i mine fredagskvelder

Franske gameshow... And that's about all there is...

Nå skal jeg ikke klage, TV har jeg ikke bruk for før muligens på søndag, om en time drar jeg nemlig til Paris. Der skal jeg møte mamma og pappa som sitter på flyet i dette øyeblikk (Hurra for SAS' direkterute!). Vi har ingen spesielle planer - og det er akkruatt sånn jeg liker gjensynene mine med dem.


Bildet er tatt av Camilla da hun kom på besøk i vinterferien i fjor.

Ha en fin helg alle sammen, det skal iallefall jeg!
À la prochaine! 

What I've been up to lately

Det begynner nå å bli en stund siden sist gang jeg blogget, og til tross for følelsen av at jeg aldri har nok tid til noe som helst har det ikke skjedd stort i livet mitt. Det kommer vel ikke som noen overaskelse at det er skolen som tar mesteparten av tiden min. Den store tentamensuka nærmer seg med stormskritt, og noen av lærerne tror åpenbart at vi skal være like godt forberedt på den som til eksamensuka i juni. 

Som jeg nevnte en gang tidligere har jeg så vidt begynt å trene igjen etter juleferien. Så langt har jeg klart å jogge regelmessig og har til og med fått med meg en kompis. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for å jogge sammen med andre, men det har vist seg å ha sine fordeler. Det skal mer enn en dårlig unnskyldning til for å droppe en trening når man er to, det er greit å ha noen pusher meg til å holde ut, jeg får oppdaget nye deler av byen og det å løpe etter at det har blitt mørkt ble plutselig mindre skummelt (det må kanskje nevnes at det forrige uke var ei fransk kvinne som ble drept på joggetur i sør-Frankrike). 

Med treningsklokka jeg fikk til jul er det enda kjekkere å løpe på steder jeg ikke kjenner til. Den har nemlig innebygd GPS, og etter turen er over kan jeg koble den til pc'en og se hvor løya gikk, samt hvor langt det var og farten min osv.

Matlaging tar også litt tid i hverdagen min, men etter hvert som det har blitt en vane har det også blitt ganske gøy. Hver uke lager jeg én stor rett, som jeg de neste dagene skjerer stykker av og varmer opp. Denne lager jeg stort sett på tirsdager, og så trenger jeg ikke tenke på matlaging igjen før på fredagen. I hele høst har det stort sett variert mellom to paioppskrifter og lettere gratinerte fajitas med ratatoille- og kjøttdeigfyll.

Denne uka prøvde jeg meg for første gang på en klassisk quiche. Jeg fant oppskriften på egge-fyllet på nettet og så fyllte jeg den med skinke, purre og brokkoli. Til min store glede ble det veldig godt, så jeg kommer nok til å lage den igjen ved en senere anledning. I tillegg liker jeg når gode retter som denne kan bestå av såpass mye grønnsaker at jeg strengt tatt ikke trenger å ha noen på siden. 


Paien smaker mye bedre enn hva det ser ut som på dette bildet, jeg lover.

À la prochaine!

NeigeNeigeNeigeNeigeNeigeNeige

DET SNØR I ANGERS!

Jeg våknet i morges og oppdaget at takvinduene mine var dekket av snø, og sto opp i en voldsom fart for å skue utover byen. Alle de sorte skiftertakene var dekket av et hvitt lag, og veiene var enten hvite eller slapsete. 2-3 cm med snø kaller vi det i Norge, 5 cm og kjempefarlig kalles det her. 

Det er oransjt varsel (kort forklart betyr det fare) for store deler av nord-vest Frankrike og samfunnet er lammet. Alt av skoletransport står stille for dagen, og vanlige bussrutene i byene er både forsinket og må kjøre omveier. Det sier seg da selv at over en tredjedel av klassen ikke kom på skolen i dag, og halvparten av de som møtte opp kom for sent. Selv mattelæreren lot oss gå tidlig i lunsjen for å komme seg hjem så fort som mulig, etter å ha utsatt en større prøve til neste uke. På vei hjem rakk jeg akkuratt ikke den siste trikken, og endte opp med å ta diverse busser gjennom utkanten av byen.

Jeg har vært i ekstase i hele dag, og har fått kommentaren "Du må jo føle deg som hjemme nå!" flere ganger enn jeg kan telle. Senere i dag har jeg to kjøretimer, og jeg håper snøen ikke gjør at de blir avlyst. Tanken på å kjøre i snøen skremmer kanskje vettet av disse søte franskmennene, men som jeg har gjentatt flere ganger i dag så har jeg kjørt på snø før. Spørsmålet er bare hva instansen som bestemmer om det er forsvarlig å ha kjøretimer mener om saken. 


Dette var før trikken sluttet å gå riktignok..

DET ER SNØ PÅ BALKONGEN MIN!



Det er ikke hver dag jeg har ei snøfonn utenfor kjøkkenvinduet.

Une Norvégienne plutôt contente

I følge værvarslene skal ikke snøen bli liggende så lenge, men én dag med snøkaos er absolutt bedre enn ingenting. I tillegg fikk jeg en anledning til å bruke Hunter-støvlene mine, noe jeg sannsynligvis var alene om i hele Frankrike. 

À la prochaine!

Vinter i Angers

Etter at jeg kom hjem fra en veldig fin juleferie i Norge har jeg stort sett brukt tiden min på å være på skolen og på å sove. Utenom det har jeg fått tatt et par kjøretimer, bestått bilteorien (klarte det på første forsøk og er veldig fornøyd med det), faktisk vært litt sosial og så har jeg så vidt begynt å trene litt igjen.

Ikke overaskende har mesteparten av tiden gått til skole og skolearbeid. Jeg begynner nå å innse hvor krevende 3. klasse ved realfagslinja i Frankrike faktisk er og kjenner at jeg begynner å bli sliten av dette stressende systemet. Å være lei av Frankrike er kanskje ikke så bra med tanke på motivasjonsbrev som bør skriver for å søke meg inn på forskjellige skoler, men det kan se ut som jeg drar nordover til høsten uansett.

Akkuratt hvor jeg ender opp, og nøyaktig hva jeg ender opp med å studere vet jeg ikke enda, men for øyeblikket frister det med et sted hvor vinteren kan bli hvit, hvor fjellturer kan komme som en spontanavgjørelse, hvor Hunterstøvler er mote, hvor båt er et praktisk fremkomstmiddel, hvor boller smaker boller og ikke smør, hvor en bunad er det fineste man kan ha på seg og hvor jeg har en dialekt og ikke en aksent.





Enn så lenge prøver jeg å unytte tiden jeg har igjen her i Angers. Bildene over tok jeg for en uke siden da jeg var ute for å ta bilder i Le Parc Balzac, en park like utenfor sentrum som blir oversvømt hver vinter. 

À la prochaine!

Early morning flights

Av og til så lurer jeg på hvorfor jeg tar de valgene jeg tar, og har mang en gang spurt meg selv i ettertid om jeg var klar over konsekvensene i det jeg tok beslutningen. Dette er tilfelle i skrivende stund her jeg sitter og venter på flyet mitt før klokka i det hele tatt har rukket å bli 6.

For å komme frem til Angers litt tidligere valgte jeg å tvinge meg selv, og resten av min stakkars familie, til å stå opp kl 4 en torsdags morgen. Det var jo veldig snilt av meg.

Dagens reiserute går via København, hvor jeg skal ha akkuratt nok tid til å skaffe meg frokost (fikk med meg det vi hadde av danske kroner slengende rundt i huset) og finne flyet som tar meg til Paris.

Ha en fin dag på skole og jobb her hjemme,
À la prochaine !

Secret Santa, repas de classe og pakking

I morgen er siste skoledag før en veldig etterlengtet juleferie. I den anledning arrangerer kontaktlæreren vår et "repas de classe", eller et klassemåltid eller julelunsj om dere vil. Alle elevene tar med seg noe å spise og forhåpentligvis blir det en eller annen form for underholdning også. Lærerne er også inviterte og noen av dem skal kanskje bidra med musikalske bidrag. Målet er i bunn og grunn å gjøre noe hyggelig sammen og for å gjøre klassemiljøet enda bedre.

For å sette en ekstra spiss på det hele har vi også et "Secret Santa"-prosjek gående. Forrige uke trakk alle elevene (og de lærerne som ville være med) et navn på en annen elev, og i morgen skal man gi en liten gave til personen man trakk. Jeg hadde utrolig flaks og trakk en god venn av meg, så det å finne en passende gave burde jo ha vært enkelt.

Det viste seg derimot å bli en liten utfordring, men etter litt reflektering og tulling om emnet med en annen kompis (som trakk bestevennen til han jeg trakk) kom vi opp med en idé som fungerte for begge to: personifiserte t-skjorter. Det hele skulle egenlig være en spøk, og egentlig var det meningen at andre i klassen skulle skrive på dem etter at de var blitt åpnet, men etter hvert begynte jeg å ta oppgaven litt mer seriøst. 





Slik ble det ferdige resultatet. "Pompier" betyr brannmann, og han som skal få t-skjorten jobber frivillig som nettopp det i helgene og det er det han har tenkt å bli når han blir stor. Heldivig viste det seg at Google hadde bilder som gjorde det relativt lett å tegne brannmenn. Jeg tipper Alexandre selv aldri kommer til å gå med tingen frivillig, men med litt gruppepress så skal vi nok klare å få den på ham, i det minste på repas de classe.

Når Repas de classe er ferdig i morgen drar jeg tilbake til leiligheten, fullfører pakkingen jeg har fått unnagjort på rekordtid nå i kveld og vender snuten hjemover. Jeg tar direktefly fra Paris til Stavanger og vil være hjemme litt etter midnatt. Heldig som jeg er har jeg fått en solid dose ferielekser å underholde meg med på reisen, så tiden burde fly avgårde. Huff, det var et fælt ordspill.

À la prochaine!

Når sentrumsgatene fylles med kumøkk..

Når franske poilitikere prøver å endre den minste lille regel eller lov, kan de vente seg kraftige demonstrasjoner og opprør fra folket. I var det bøndene som følte de ble urettferdig behandlet av en instramming i et lovverk angående kunstgjødsel. I Angers i dag var det liten tvil om at de var misfornøyde. Rundt 300 bønder møtte opp i sentrum i traktorene sine ved lunsjtider, noe som i og for seg lager nok trafikkkaos (det må kanskje nevnes at det er ganske vanlig å dra hjem i lunsjen for å spise sammen med familien her nede). 

Når de i tillegg bestemmer seg for å legge fra seg hauger med bildekk og noe ei lokalavis påsto var 35 traktorlass med kumøkk, ja da merkes det. 

Da jeg dro hjem i lunsjen så jeg en hel rekke med biler fra det franske opprørspolitiet (CRS), og selvfølgelig en haug med traktorer. Da jeg skulle tilbake til skolen en time senere var det vanligvis så trafikkerte veikrysset i enden av hovedgata helt forandret. Kumøkk og bildekk lå i hauger og sperret både veier og trikkelignene. Jeg ble da nødt til å gå hele veien til skolen, og fikk kjenne hvordan landet lukter. Jeg tok meg selvfølgelig friheten til å ta bilder av denne franske herligheten, i likhet med alle de andre utlendingene som gikk forbi.



På nettsiden til en av lokalavisene var det lagt ut videoer fra selve demonstrasjonen og fra opprydningen:

I kveld var alle spor borte, men lukta hang fortsatt igjen. Jeg tviler på at dette kommer til å endre politikernes syn på saken, men det er alikevel imponerende å se hva franskemenn er villige til å gjøre for å vise sin misnøye.

À la prochaine!

Norsk advent i Angers

I helgen har jeg hatt et kort, men utrolig koselig besøk av Allianse. Vertsen hennes var i byen for helga, så hun stakk av fra dem og kom til meg i stedet. Før hun kom i går møtte jeg Gabriel, en amerikansk venn av meg, og Hanna, ei norsk jente som er på utveksling her i byen og som han kjente. Vi gikk runt i byen et par timer før Gabriel dro, Allianse kom og jeg gikk på tebesøk til fransklæreren min fra i fjor. 

Det var veldig heldigvis veldig hyggelig å bli bedre kjent med læreren min, og før jeg kom meg ut derfra var det nesten blitt sent. Da hadde Hanna akkuratt satt seg på bussen hjem til vertsfamilien sin og Allianse var vandret rundt alene i byen uten mobil. Heldivis fant hun veien tilbake til leiligheten etter julegavehandelen, og vi dro ut for å spise sushi. Der ble vi sittende lenge, før vi dro tilbake til leiligheten for å se på film. 

I dag begynte vi å søke julestemningen for fullt. Vi dro først ut for å kjøpe melk til risengrynsgrøten, før vi dro på julemarkedet hvor vi blant annet kjøpte Pain d'épices, det nærmeste man kommer pepperkaker i Frankrike, som skulle erstatte marsipangrisen.

Da maten var klar tente vi adventslysene og sang sangene som hører til. Vi oppdaget også at det er forskjell på hvordan vi spiser grøten. Jeg spiser den med sukker, kanel, smør og rosiner, mens Allianse, som er fra Tromsø, har bytta ut rosiner med spekeskinke. Dette var tydeligvis helt normalt der hun kom fra, og jeg begynner å stille spørsmålstegn ved hvor generelle de norske juletradisjonene egentlig er.






Subway har god kakao



Julemarkedet på Place du Ralliment i pøsregnet



Galeries Lafayette med sine titalls juletrær

Autentisk norsk julestemning 

Rosiner vs spekeskinke

Jeg fant mandelen!


À la prochaine!

Jeg er på trykk!

I dag ble en av barndomsdrømmene mine til virkelighet - en artikkel jeg skrev har nemlig kommet på trykk! Artikkelen dreier seg om kontaktpersonkurset til ANSA som fant sted i Nice i begynnelsen av oktober. Etter at jeg la ut bilder fra turen på facebook og på bloggen fikk jeg spørsmål fra redaktørene i medlemsbladet til ANSA Frankrike (frANSA) om jeg kunne tenke meg å skrive litt for dem også. 

Det er veldig stas å se noen man selv har skrevet på trykk, og da jeg oppdaget at de hadde brukt et av bilene jeg tok under turen som fremside måtte jeg også smile litt. Som den litteraturfientlige personen jeg er kan jeg ikke si at det var min aller aller største drøm som nå gikk i oppfyllelse, men en liten drøm det var det så absolutt.





À la prochaine!

Førjulstur til Bordeaux del II

En god uke etter del I, kommer del II av bildene fra Bordeauxturen. Dette er da bilder fra søndagen, hvor værgudene ikke var helt med oss, men hvor vi uansett gikk på marked og fikk oppleve ekte Bordeauxsteming sammen med både lokale og tilreiste. Det skal sies at det er mange utlendinger i Bordeaux, noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at Spania kun er en kort kjøretur unna. I tillegg til å være en av Frankrikes ti største byer er det tydeligvis også en universitetsby, noe som selvfølgelig hjelper på attraktiviteten.

På markedet satte vi oss ned og spite østers og reker, og kom i prat med dem på nabobordet. De viste seg å være en utsending fra et sørafrikansk firma som lagde vintønner. Bordeaux er en vinmetropol av de større, så det var nok det rette stedet å dra. De vi snakket med var ei dame fra Mexico, ei annen fra Canada og en mann fra Sør-Afrika. Jeg elsker å møte mennesker fra forskjellige deler av verden, og vi lærte en hel del om Sør-Afrika som land og som vinprodusent.












Jule-foie gras'en er sikret!



Folk som danser en slags line-dance på markedet med et plastglass hvitvin i hånda. Franskmenn altså.



Dette er ost. 



Cannelés, desserten Bordeaux også er kjent for. I tillegg til å være typisk "bordelais" er dette noe som alltid blir solgt i julelandsbyer over hele Frankrike. 












Det var som sagt en veldig fin tur, og allerede til helga får jeg sett reisefølget mitt igjen. Laurence og Allianse kommer nemlig til Angers for å se på julelandsbyen blant annet, og da skal Allianse bo hos meg. Det blir hyggelig! 

À la prochaine!

Førjulstur til Bordeaux del I

I helga ble jeg med Allianse og vertsmoren hennes, Laurence, til Bordeaux. Selv hadde jeg ikke noe særlig mål for turen, annet enn å tilbringe en fin helg i flotte omgivelser og med herlige mennesker. Med litt bidrag fra oss alle hadde vi fullt program hele helgen, og ble godt kjent med byen. Lørdagen hadde vi også veldig fint vær, noe som resulterte i en hel del bilder og en veldig fin helg.

Jeg kan blant annet nevne Place de la Borse (google it - jeg klarte ikke fange storslåttheten denne gangen heller) og resten av de renoverte bygningene langs elva, den 1,4 km lange shoppinggata Rue Sainte Catherine som faktisk er en av Europas lengste, god mat, lysende julepynt og så må man for all del ikke glemme vinen. Bordeaux er mest kjent for nettopp vin, så vi tok like så godt turen innom en bar à vin, eller en vinbar for å ta det på norsk, mens vi var der. 

Etter vinbaren dro vi på Allianses initiativ på teater. Stykket vi så het "On ne choisit pas sa famille" (Man velger ikke familien sin) og var fullt av ordspill og fransk humor. Til tross for dette storkoste vi oss alle tre og dro derfra med et smil om munnen. Vi endte opp på et lite teater i en liten sidegate, hvor et crew på fem skuespillere delte et tosiffret antall roller mellom seg. Jeg hadde nok aldri dratt på verken vinbar eller teater på eget initiativ, men det er jo det som er så fint med å reise sammen med andre.






Place de la Bourse



















Rue Ste Catherine 


















À la prochaine!

Bordeaux here I come

Til helgen skal jeg til Bordeaux, en ganske stor by sør-vest i Frankrike. Jeg dro dit på dagstur i 2011 sammen med foreldrene mine, og det var en utrolig fin by. Den storslåtte arkitekturen, de flotte fontenene og den ellers hyggelige stemningen er ting som har fått meg til å ville dra tilbake. For noen uker siden spurte Laurence, vertsmoren til Allianse som går på skole i Fontenay, om jeg ville være med dem på helgetur til Bordeaux. Den dama er bare helt fantastisk, så jeg takket selvfølgelig ja til tilbudet. Hun har også sørget for at jeg ved hjelp av venner av henne kommer meg fra Angers til Fontenay etter skolen i morgen, og at jeg kommer meg tilbake hit på søndag.

Jeg gleder meg veldig til å se både henne og Allianse igjen, og regner med at det blir en fantastisk tur til Bordeaux. Byen var fin sommerstid, så forhåpentligvis skuffer den ikke med juledekorasjoner og julemarkeder i tillegg. Speilrefleksen er fullladet og blir så klart med meg sørover. Jeg skal prøve å få tatt noen flotte bilder mens jeg er der, for bildene jeg fant på dataen fra sist gang var litt skuffende i forhold til hvordan jeg husket det.

Her er to av de bedre bildene fra turen, tatt av mamma:





À la prochaine!

Take a sad song and make it better

Dagen i dag begynte fint, som de fleste andre onsdager, med kun tre timer skole før jeg var ferdig for dagen. Ikke hadde jeg mye lekser som hang over meg til morgendagen heller. Etter en lunsj bestående av rester fra i går gikk turen til kjøreskolen hvor jeg var i to timer. Til min store glede besto jeg begge testene, og var da enda et par skritt nærmere å få tatt den ordentlige teoriprøven. Da jeg var på vei ut dørene spurte jeg om når jeg kunne få tatt den og fikk vite at jeg fra nå av må bestå fem tester for å få en dato. 

Det var som om all motivasjonen min ble sugd utav meg i det dama sa det, og jeg følte mest for å kaste inn håndkleet der og da. For at det skal være noen vits å ta lappen her nede vil jeg helst ha tatt teorien før jul, for så å bli ferdig med kjøretimene så fort som mulig. Hvis jeg ikke får tatt den før det vet jeg ærlig talt ikke om jeg rekker å bli ferdig før jeg flytter fra Frankrike. Disse, og andre dommedagstanker fyllte hodet mitt på vei tilbake til sentrum, hvor jeg skulle en rask tur innom Sephora for et lite ærend.

På lørdag fant jeg nemlig ut at de hadde Urban Decay Naked 2 palette der og jeg skulle tilbake for å kjøpe den for min kjære Tonje. For de som ikke er over middels interessert i sminke og da ikke vet hva dette er kan det forklares med en veldig populær sminkepalette man kun får i utlandet, helst i USA eller England. Jeg hadde av en eller annen teit grunn regnet med at den ikke kom til å bli utsolgt og ventet da helt til i dag med å skulle kjøpe den.

Det viste seg å være en dårlig idé, og dagens andre "slag i trynet", som det heter på så flott, kom da det viste seg at den faktisk var utsolgt. Tomhent gikk jeg tilbake til leiligheten og følte meg som tidenes dummeste og dårligste venn. Vel "hjemme" fikk jeg tenkt litt over verdensproblemene mine over en dose scones og litt smykkelaging. Når det kommer til teoriprøven så kom jeg frem til at jeg sannsynligivs rekker å ta den før jul, og at joda, jeg har nok bare enda større sjanse for å greie selve teorien hvis jeg tar enda flere tester. Hva angikk Sephora, så har vi heldgvis to av dem her i byen, så jeg kom meg til slutt ut dørene for å ta bussen ut til kjøpesenteret hvor den andre ligger.

For å spare tid prøvde jeg å rekke den bussen som gikk et kvarter før den jeg egentlig hadde satset på. Jeg mista den med ett minutt, og bestemte meg for å gå et stykke for å kaste meg på bussen senere. Jeg ble forbikjørt av ikke mindre enn to busser, noe som kan tyde på at jeg brukte litt lengre tid på å gå enn hva jeg hadde gjort om jeg bare hadde ventet på neste buss. Jeg benyttet anledningen til å ringe kusina mi som for øyeblikket går på folkehøyskole i Nord-Norge, noe som fikk humøret mitt opp. Vel fremme på kjøpesenteret (etter en del gåing og til slutt litt venting på bussen for å komme meg fra nest siste til siste stopp, i og med jeg ikke var sikker på veien) fant jeg til min store glede ut at de hadde et stort utvalg Urban Decay produkter, og ei lykkelig Tonje ble oppringt og informert om oppdagelsen.









Nå har jeg forhåpentligvis klart å snu humøret mitt nok til at jeg kan stå opp med rett fot i morgen. Da skal jeg nemlig ha eksamen i discoskasting av alle ting. Jeg ligger faktisk ann til å få en god karakter i det, og det værste er at det er en av de desidert kjekkeste gymaktivitetene jeg noen gang har vært borti.

À la prochaine!

Ça avance

Nå begynner det endelig å gå fremover på kjøreskolen (hvorav tittelen som betyr "det går fremover"). Helt siden jeg begynte å ta disse teoritimene/testene i september har jeg følt at det var et umulig prosjekt. Man må nemlig ha "bestått" fem sånne tester på rad for å få stige i gradene. I første omgang er testene på en skjerm og vi krysser av svarene på et ark. Når man har blitt flink nok til det får man lov til å bruker "le boîtier", altså den typen konsoll som faktisk blir brukt på selve teoriprøven. Etter å ha hatt fem teoritentamener med denne boîtier'en og bestått alle sammen får man endelig en dato man kan få tatt teorien. Når denne er bestått får man endelig lov til å begynne å kjøre og å ta kjøretimer.

I går da jeg kom til kjøreskolen for nok en time med avkryssing på ark fikk jeg beskjed om at jeg var oppgradert til "boîtier". Det var utrolig herlig å endelig se litt fremgang, og så får man beundrende blikk av alle de andre i rommet når man sitter med den grønne dingsen foran seg. For å få unnagjort disse timene mine så fort som mulig så møtte jeg opp i dag også. Jeg våkna tidlig fordi jeg gledet meg sånn (neida, jeg våkna fordi jeg hadde mareritt om at jeg strøk på engelskprøven vi hadde sist uke siden jeg skrev på engelsk og ikke på fransk. Helt seriøst, det kommer til å skje.) og var da på kjøreskolen fra kl 10 til 12. Det var to kjedelige timer, men jeg sto på begge to så det var verdt det.



Mer enn halvparten av tiden på timene går til forklaring av hvert eneste spørsmål. Noe som kan bli litt kjedelig når man har mer enn 35 av 40 rette svar. Da tar man seg friheten til å diskret ta bilder av hvordan fransk kjøreundervisning fungerer. 

Budskapet mitt her er egentlig at dere ikke har noe å klage på angående teoritesten i Norge. Det finnes jo knapt nok trafikkregler i Norge sammenlignet med her nede. Dessuten er jeg nødt til å lære meg bøtesatsene for en del regelbrudd og generelt hvordan ting fungerer når man mister/holder på å miste/har mistet lappen. Franskmenn har intrikate systemer og regler for alt. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med disse testene snart og får aldri behov for å vite hvor mange prosent mer drivstoff en tulling bruker på grisekjøring i forhold til hva en såkalt avbalansert person som driver med økonomisk kjøring gjør. Svaret er 40% forresten.

À la prochaine!

Scones

Etter skolen i dag fikk jeg plutselig lyst på scones, og siden det tross alt er onsdag i dag lagde jeg med like så godt en liten dose. Jeg måtte krysse diverse oppskrifter for å ha passelig med ingredienser, og endte vel egentlig opp med å ikke måle noen av dem. Resultatet er jo det viktigste, og jeg kan si at de ble utrolig gode. Varme, ferske scones med syltetøy er akkuratt det som skal til for å motivere meg til et par timer på kjøreskolen.








Jeg oppdaget etter jeg tok dette bildet av jeg fremdeles ikke hadde fått av alt melet fra fingrene mine. Det må være noe av det verste med baking, samtidig som det får meg til å føle at jeg er 10 år igjen og eksperimenterer med diverse pannekake- og bolleoppskrifter på kjøkkenet hjemme. All den eksperimenteringen til tross, jeg har tydeligvis fremdeles ikke lært meg å følge oppskrifter. Forskjellen er bare at det jeg nå lager faktisk er spiselig. Ting går fremover!

À la prochaine!

Et lite tips på veien

Hvis du, som meg, er glad i varm sjokolade, og bor, som meg, i leilighet uten mikrobølgeovn, og det eneste du, som meg, har for hånden er den typen sjokoladepulver som må blandes med melk, så burde du, som meg, følge godt med når du skal varme opp melka. Hvis ikke kan det gå hardt ut over komfyren, gryteunderlaget du av en eller annen grunn hadde bestemt deg for å bruke som lokk og mengden melk som er i gryta.







Jaja, smaken ble i det minste mye den samme.

À la prochaine!

Skole, solskinn og tåke

Problemet med ferielekser er ikke å måtte gjøre lekser i ferien, men at man henger etter når man kommer tilbake på skolen fordi man selvfølgelig ikke gjorde dem.

Denne første uka etter ferien har vært ganske intens. Prøvene, ting som skal pugges, forstås, gjøres og leveres inn har komt på rullende bånd, og det begynner å gå opp for meg hvor tungt dette året kan bli. For å få humøret opp har jeg heldigvis et ganske variert utvalg lyspunkt i hverdagen min. Vi har for eksempel småting som å bare måtte smile når jeg treffer venner av meg siden jeg er genuint glad for å se dem, eller å overlevere den norske melkejsokoladen jeg tok med til folk og senere få bekreftet at det virkelig er verdens beste før de gang på gang takker meg for den med mange bisous.

Andre ting som har fått meg til å smile er å klare å kaste over 22 meter i discos. Å drikke varm sjokolade/kaffe og pakke meg inn i fleecetepper og ulltøflene mine når det er kaldt ute. Å se små fremskritt hva angår bilteorien. Å ha herlige mennesker rundt meg som spør om jeg har det bra. Å sove over hos Camilla midt i uka siden ingen av oss hadde lyst til å være alene. Å oppdage at ansiktet mitt igjen har blitt spist av mygg.. Jeg mener, er ikke den sesongen over for ganske lenge siden? Å få en melding på facebook fra ei jente som kunne tenke seg å gå på skole i Frankrike. Å høre pappa si "Hei, jento mi!" når jeg ringer hjem, og høre at han skal dra med seg resten av familien for å se min franske yndlingsfilm De urørlige (Intouchables) på kino siden han også syntes den var bra. Å bli invitert hjem til fransklæreren min fra i fjor.

Jeg traff fransklæreren min på trikken tidligere i uka, og vanligvis består sånne møter av et høflig smil og et kort "Bonjour". Denne dagen bestemte denne Madame'en seg dermimot for å holde en samtale gående hele trikketuren. Hun spurte meg om hvordan det gikk og virket oppriktig bekymret for og imponert over meg. Det endte med at hun inviterte meg hjem til henne for snakke mer over en te en dag. Den dama er så utrolig søt, så jeg kunne selvfølgelig ikke si nei. Det beste var å fortelle om denne opplevelsen til folk i klassen og se reaksjonene deres. For det første er det unaturlig at en lærer skal så mye som nevne privatlivet sitt ovenfor en elev, men når de påstår at hun ikke engang sier hei til dem ble det hele enda mer utrolig. 


I tillegg til alt dette og jeg kunnet glede meg over melkehjertene tante Marta tok med til meg sist helg.

Kakaoen jeg lager for tiden blir tilsatt en god dose kanel, noe som gjør smaken mer interessant og mer julete. Om ikke lenge blir julelysene i gatene her i byen slått på, og jeg må si jeg gleder meg til å få litt julestemning. Det hadde også vært fint om SAS ikke går konkurs sånn at jeg faktisk kommer meg hjem til jul, men jeg tror ikke mine ønsker har så veldig mye å si i den saken usansett. Enn så lenge koser jeg meg med kakao fra denne utrolig søte koppen jeg også fikk av tanten min.

Boulevard Foch dekket av tåke tidligere denne uka.

À la prochaine!

Familiebesøk

I helga som var fikk jeg besøk av min tante Marta og søskenbarna mine Margit og Kari. De var her fra lørdag til søndag før de dro til Paris for litt storby sightseeing der. Det var som alltid veldig hyggelig å se dem igjen, og ikke minst å endelig få vist dem byen jeg har bodd i de to siste årene. Vi gikk rundt og vindusshoppet, så på de mest kjente historiske monumentene og spiste masse god mat. De fikk også prøvd seg på den beste lokale dessertvinen, Coteaux du Layon, som ikke overaskende fallt i smak.

På søndagen hadde jeg planlagt å ta dem med på middelalderslottet som ligger midt i byen. Det viste seg at søndag også var minnesdagen for våpenhvilen etter 1. verdenskrig, som er en offisiell fridag her i Frankrike. Det betyr at ting som historiske monumenter holder stengt, og vi måtte nøye oss med å se slottet fra utsiden. Etter å ha sett på slottet gikk vi over elva og opp på taket på teateret. Der satte vi oss like gjerne på restauranten hvor vi satt ute i sola og spiste en veldig god lunsj. Etter et par fine timer i solsteken fikk vi med oss katedralen før vi dro tilbake til leiligheten for pakking og avslapping.


Hagen i vollgraven rundt slottet

Baksiden av slottet

Hovedinngangen på slottet



Det er helt utrolig hva de har klart å presse inni det slottet, de har blant annet en liten vinåker på taket.

Utsikten fra slottet og mot teateret, hvor vi spiste lunsj





Katedralen og slottet sett fra taket av teateret

Elva la Maine







Katedralen i Angers

Bakken fra katedralen og ned til elva

Dette familiebesøket var en veldig fin avslutning på en ganske så innholdsrik høstferie. Nå er det faktisk mindre enn 6 uker til jul, og forhåpentligvis blir det litt familiebesøk i romjula også, så da får jeg sett dem igjen. 

Tusen takk for besøket!
À la prochaine! 

Siste dag med Allianse

I går måtte Allianse dra tilbake til vertsfamilien sin i Fontenay, etter et par morsomme dager her i Angers. Vi brukte dagen til å se litt mer av Angers, shoppe og gå på café. Ved en tilfeldighet møtte vi Gabe, en amerikansk student jeg kjenner fra i fjor, så de to fikk hilst. Det begynte å bli en stund siden jeg så ham sist, så det var som alltid morsomt å snakke med ham igjen.




Da vi var i Nantes hadde Allianse fått øye på noen som drakk noe som lignet på tyktflytende sjokolade på en café. Der og da hadde vi ikke tid til å slå oss ned, så jeg foreslo at vi kunne få tak i det samme i Angers. Jeg hadde nemlig hørt rykter om at en søt, litt bortgjemt café like ved meg hadde nettopp dette. Den levde tydeligvis opp til forventningene, og sjokoladeglade Allianse var lykkelig.


Det var utrolig kjekt å ha besøk av denne solstråla av ei jente! Utenom alle latterutbruddene og hyggelige samtalene om alt og ingenting snakket vi en del om det å faktisk fullføre videregående i Frankrike på egenhånd. Det var veldig motiverende å høre hennes grunner til å bli igjen i Frankrike, og motivasjon er godt å ha når man skal gå løs på ferieleksene.

Der har dere da planen min for dagen: ferielekser. Jeg har en mistanke om at jeg burde ha begynt på dem for en uke siden, men det er vel litt for sent å tenke på nå.

À la prochaine!

Nantes med Allianse

På mandag kom Allianse på besøk til meg her i Angers. Hun blir til i morgen, og siden hun kom har vi fått tid til litt diverse. I dag tok vi en spontantur til Nantes, en by på størrelse med Oslo som ligger en drøy halvtimes togtur unna. Der tok vi en tur innom den botaniske hagen og så på sjeldne fugler, så på middelalderslottet, gikk i gatene og fant til slutt shoppingområdet. Vi hadde en veldig morsom dag, og tok mange bilder av mye rart, både med speilrefleksen min og med énganskameraet til Allianse. Hun må være den eneste personen jeg kjenner som har et éngangskamera, men så er hun jo hipster også da.


Vi spiste lunsjen vår i Jardin des plantes i Nantes, hvor man kan finne alt fra sjeldne fugler til skilpadder som lever mer eller mindre fritt.

I mens vi satt der fikk jeg øye på en fugl jeg kjente igjen fra en nyhetsartikkel. Den ble selvfølgelig dokumentert, og etter et lite søk på nettet kom vi frem til at det var snakk om en Mandarinand. En fugl som egentlig kommer fra Øst-Asia, men som blir holdt i fangenskap i Europa. Den var jo fin da:




Allianse i godt humør, som alltid

Allianse leker jungelfotograf

Denne "grotta" fant jeg sammen med Nora for godt over et år siden da vi var i Nantes med skolen. Det er skummelt hvor fort tiden går!







"Æ har alltid drømt om å ha et sånt - sånn hoppebilde av mæ"

Château des ducs de Bretagne - ingen fransk by uten et middelalderslott



Goûter på La Brioche Dorée. Disse tertene var litt for solide for de stakkars plastskjeiene vi fikk.



Allianse var først ut med å brekke skjeia si..

.. og jeg fikk det til ikke lenge etter.



Nantes er en fin by!

Jeg hadde det veldig gøy i Nantes med Allianse, selv om det var ganske flaut å posere midt på store, åpne plasser fulle av lokale folk.

À la prochaine!

Aldri en flytur uten forsinkelser

Dagens begrunnelse var tåke i Paris. Det har nesten blitt unødvendig å si at flyet mitt ble forsinket. I det siste har det nesten blitt en selvfølge og spørsmålet er mer hvorfor og hvor mye. Heldigvis går det nå direkterute mellom Stavanger og Paris så jeg risikerer ikke å miste noe fly i verken Oslo, København eller Frankfurt. I dag passet det faktisk ganske greit med en time mindre på Charles de Gaulle-flyplassen. Den var nemlig helt full og jeg gikk rundt i timesvis før jeg fant en ledig sitteplass. Jeg brukte da mye av tiden på å studere avgangstavla for alle flyene, og man har ganske mange forskjellige destinasjoner å velge mellom. Fra denne flyplassen kan man dra til alle de største flyplassene i hele verden, utenom i Oseania. Jada, man lærer litt diverse av å ha Historie og Geografi på fransk.





Etter at jeg kom tilbake til leiligheten har jeg pakket ut, vasket klær, vannet planten jeg glemte å vanne før jeg dro, ta backup av alle bildene jeg har tatt siden i sommer og å sette på varmen. Resten av kvelden skal jeg bruke på å lage mat, øve litt på bilteorien, støvsuge og slappe av. Egentlig skulle jeg ut med venner i kveld, men å stå opp tidlig for å reise tar på. Forhåpentligvis er jeg uthvilt og opplagt til i morgen, for da venter en uke fullstappet med planer på meg.

À la prochaine! 

Les mer i arkivet » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013
Ingeborg Onstein

Ingeborg Onstein

19, Stavanger

Høsten 2010 flyttet jeg til Frankrike for å ta vg1 via FIVAI/Institut Français (www.france.no). Etter det ene året bestemte jeg meg for å bli igjen og fullføre videregående ved den franske skolen min, Lycée Chevrollier, i Angers. Sommeren 2013 tok jeg bac'en, eksamen, og vendte hjem til Norge etter tre år fyllt med mange oppturer, nedturer, franske rariteter og mye skole. Hvis du har noen spørsmål angående Frankrike eller fransk skole er det bare å spørre! Jeg kan nås både på facebook og på mail: ingeborg@onstein.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits